Savner Kine...

Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke er noen ivrig blogger, tiden og fantasien strekker ikke til. Men her igår, fikk jeg spørsmål av vår alles kjære Kine om jeg i det hele tatt oppdaterte bloggen min? Kine har reist til Australia for et år, for å gå andre året på Hillsong, og skal følge oss via bloggen liksom...

Da jeg så spørsmålet hennes, ble jeg svar skyldig, og sitter derfor og skriver litt nå.

La meg fortelle dere litt om denne fantastiske jenta, for hun er en ekte engel. Helt sant! Man blir så glad når hun er i rommet. Hun smiler ALLTID.

Kine kom dalene fra himmelen, inn i livet vårt, som en ekte engel, høsten 2003. Jeg ønsket meg en trillepike til Hannemor, og vips, der var hun... Alltid smilende! Kine ble fast trillepike for Hanne som da var 8-9 mnd, og følger oss enda idag, når Hanne er 7 år og går i 2.klasse. Fantastisk heldige oss!

Da vi ble kjent med Kine fungerte det i starten slik: Hun kom, ringte på, smilte, sa hei, tok vogna og Hanne med seg og gikk. Etter et par timer kom hun tilbake og sa at Hanne hadde vært snill, smilte, tok imot noen penger, smilte igjen, sa ha det og gikk. Jeg husker jeg tenkte at hun var så stille og beskjeden. Men med årene har hun utviklet seg, og er idag en utadvendt herlig fantastisk jente. Alle jeg kjenner, som vet hvem Kine er vet hva jeg mener. One of a kind!

Begge ungene har fått utallige gode opplevelser med Kine. Hun har hatt de med på konsert, kino, tur, lek, søndagskole og masse annet moro. Jeg husker første gang hun skulle ha med begge ungene på søndagskolen. Det var da jeg oppdaget at jeg ikke hadde vært veldig flittig med å fortelle barna mine om Gud og Jesus og de, for da de kom hjem fra søndagskolen sa min eldste som da var omkring 5 år:

Carsten: Mor, det var kjempekjekt, me sang om han der Jens og de...

Meg: Hæ kem?

Carsten: Han der Jens og han andre så bjynte på G, tror ikkje det va Geir heller

Meg: Åh... Gud og Jesus?

Carsten: Ja, det va det... Kjenne du de?

Det er lenge siden. Poden er idag 11, ja snart 12 år. Men Kine har vi beholdt. Ungene har kanskje ikke like mye behov for barnevakt, men alle i familien syntes det er såååå stas når Kine kommer innom. Og skal jeg på fest, så kan hun brukes både som barnevakt og sjåfør...

I desember og januar var hun hjemme på snar visit. Det var kosi. Hun var ofte innom i døra og fikk sitte barnevakt noen kvelder i døra. Kjenner jeg gleder meg til Jul nå... for da er hun tilbake på norsk jord. Skynd deg hjem Kine... Vi savner deg...

Til deg Kine:

Det er rart uten deg Kine, du er savnet. Sandnes er liksom annerledes med deg her, litt bedre liksom. Men for all del, vi unner deg enda et år i Australia, og er kjempestolte av deg. Det finnes bare en sånn Kine...

Hanne sier jeg skal si hun har vært snill og syk. Også skal jeg si klem fra Hanne.

Carsten og Claus hilser også... og jeg også selvfølgelig...